Cherche-Midi-fengselet

Cherche-Midi-fengselet (fransk: prison du Cherche-Midi) var et fransk militærfengsel i Paris. Det huset militære fanger fra 1851 til 1947.

Historie

Byggingen av fengselet begynte i 1847, straks etter at Døtrene av Den gode Hyrdes tidligere kloster var blitt revet. Nonnene hadde fått eiendommen av kongen i 1688 men var blitt fordrevet under den franske revolusjon, etterpå var bygningen der blitt militært materiallager.

Fengselet var bygd med Auburn prison i Auburn i USA som forbilde, og bestod av 200 eneceller. Fangene bestod av milttært personell dømt av militærdomstolen for kriminelle handlinger, folk som hadde forsøkt å unndra seg militærtjeneste, desertører, og enkelte politiske faner. De innsatte hadde ikke lov til å kommunisere med hvernadre, og satt islert i cellene om natten.

Den 12. juni 1940, rett før tyskerne okkuperte Paris under andre verdenskrig, ble fengselet evakuert og alle fanger sendt til en interneringsleir ved Mauzac. Fra 1940 til 1944 ble fengselet brukt for den tyske militæradministrasjons politiske fanger. Etter frigjøringen av Paris ble tyske krigsfanger innsatt her.

I 1947 ble alle innsatte overført til andre fasiliteter, og fengselen ble en militær rettsbygning frem til 1950. Da ble bygningen overført til Justisministeriet og forlatt. Det forfalne fengselet ble revet i 1966, og i 1968 fikk École des hautes études en sciences sociales tilhold i nybygg på tomten.

De mest kjente fanger i fengselet var den tyske ambassadør Otto Abetz, maleren Adolphe Feder, SS-Obersturmführer Kurt Gerstein, motstandskjemperen Henri Honoré d'Estienne d'Orves, artillerioffiseren Alfred Dreyfus, fysikeren Paul Langevin og motstandskjemperen Agnès Humbert.

Litteratur

• Paul Fromageot: La Rue du Cherche-Midi et ses habitants depuis ses origines jusqu'à nos jours
• Félix et Louis Lazare: Dictionnaire administratif et historique des rues de Paris et de ses monuments

Eksterne lenker

• Fondation Maison des sciences de l’homme