Royal Institution of Great Britain (ofte forkortet til Royal Institution eller RI) er en organisasjon for naturvitenskapelig forskning og utdannelse med sete i London.
Royal Institiution ble grunnlagt 7. mars 1799 av datidens fremste britiske naturvitere, blant dem Henry Cavendish og selskapets første formann George Finch, for å
spre kunnskapen om og underlette den allmenne innføring av nyttige mekaniske oppfinnelser og forbedringer og for å ved filosofiske forelesninger og eksperimenter lære ut tillempningen av vitenskap for hverdagens formål.
En stor del av startkapitalen og initiativet kom fra Society for Bettering the Conditions and Improving the Comforts of the Poor som ble ledet av filantropen Thomas Bernard og naturviteren Benjamin Thompson. Siden grunnleggelsen har selskapet hatt sitt hovedkvarter på 21 Albermarle Street i Mayfair. Det fikk sitt Royal Charter i 1800. Selskapet kunngjorde i januar 2013 at det overveiet et salg av bygningen sin på grunn av voksende gjeld. I mars samme år fikk selskapet en anonym donasjon på 4,4 millioner pund som reddet bygningen i selskapets eie.
Gjennom hele sin historie har selskapet støttet interessen for vitenskap ved et forelesningsprogram, av hvilke mange fortsetter idag. De mest berømte av disse er de årlige juleforelesningene, Royal Institution Christmas Lectures, startet av Michael Faraday i 1825.
Royal Institution har spilt en betydelig rolle for vitenskapelige fremskritt. Kjente forskere som har virket der er blant andre Humphry Davy (som oppdaget natrium og kalium), Michael Faraday, James Dewar, William Henry Bragg og William Lawrence Bragg (som delte Nobelprisen i fysikk i 1915 for arbeid med røntgendiffraksjon), Max Perutz, John Kendrew, Antony Hewish og George Porter. På 1800-tallet stod Faraday for en stor del av den forskning ved instituttet som førte til den praktiske utnyttelse av elektrisiteten. Sammenlagt har femten forskere tilknyttet Royal Institution fått nobelpris. Oppdagelsen av ti grunnstoffer, utviklingen av den elektriske generator og meget av det tidlige arbeide om krystallers atomstruktur skjedde i stor utstrekning ved instituttet.
Royal Institution åpnet i 1973 et museum som blant annet består av Michael Faradays laboratorium i bygningens kjeller. Blant de utstilte gjenstandene er mange konstruerte av Faraday selv, som hans elmotor, unipolarmaskin (skivegenerator) og elektromagneten han bygde av en halv ankerkjettingslenke, men også annet, som William Braggs spektrometer, George Porters første laser og en voltasøyle som Alessandro Volta ga til Faraday i 1814..
Owlapps.net - since 2012 - Les chouettes applications du hibou