Archivo General de Indias

Archivo General de Indias i Sevilla i Spania ble til i 1785 på ordre fra Karl III av Spania, med målet å samle på ett sted referansedokumenter vedrørende de spanske koloniene som da var spredt på flere arkiv: Simancas, Cádiz og Sevilla. Ansvarlig for prosjektet ble José de Gálvez y Gallardo, sekretær for De spanske Indier, som tok seg av den akademiske delen, og historikeren Juan Bautista Muñoz, første kosmograf for Indiene, som tok seg av utførelsen.

Bygningen Casa Lonja de Mercaderes i Sevilla, som var konstruert under Filip II av Spania mellom 1584 og 1598, av Juan de Mijares, etter tegninger av Juan de Herrera, ble valgt som sted for arkivet, og dette er stedet også i dag.

Arkivet omfatter mer enn 9 000 hyllemeter (ni kilometer). Det dreier seg om 43 000 dossier med omkring 80 millioner sider og 8 000 kart og tegninger som hovedsakelig stammer fra kolonienes byforvaltninger:

• Consejo de Indias, 1500-tallet-1800-tallet
• Casa de la Contratación, 1500-tallet-1700-tallet
• Consulados de Sevilla y Cádiz, 1500-tallet-1800-tallet
• Secretarías de Estado y del Despacho Universal de Indias, de Estado, Gracia y Justicia, Hacienda y Guerra, 1700-tallet-1800-tallet
• Secretaría del Juzgado de Arribadas de Cádiz, 1700-tallet-1800-tallet
• Comisaría Interventora de la Hacienda Pública de Cádiz, Dirección General de la Renta de Correos, 1700-tallet-1800-tallet
• Sala de Ultramar, Tribunal de Cuentas, 1800-tallet
• Real Compañía de la Habana, 1700-tallet-1800-tallet.

Noen dokumenter kommer direkte fra organisasjoner i koloniene eller personer i den koloniale forvaltningen eller fra enkeltpersoner (som fra Columbus, dokumenter som ble ervervet i 1930).

Arkivet er det største eksisterende over Spanias aktiviteter i Amerika og på Filippinene og inneholder dokumenter som behandler den politiske, sosiale, økonomiske og kirkelige historie, kunstens og kulturens utvikling, samt om geografien i disse områdene. Arkivet inneholder en stor mengde uvurderlige historiske klenodier: håndskrevne tekster av Christofer Columbus, Ferdinand Magellan, Vasco Núñez de Balboa, Hernán Cortés, Francisco Pizarro med flere. Tusentalls forskere besøker arkivet hvert år.

Arkivet er et av de allmenne arkiver (sammen med arkivet i Aragón og arkivet i Simancas) som tilhører den spanske stat. I 1987 ble det satt på verdensarvlisten av Unesco sammen med katedralen, Giralda og Reales Alcázares i Sevilla.

Bibliografi

• González García, Pedro (et al) (1995). Archivo General de Indias. Barcelona. Editorial: Lunwerg. ISBN 84-7782-365-0
• López Díaz, María Teresa; Domínguez, Antonio (1983). Catálogo de documentos históricos farmacéuticos del Archivo General de Indias. Sevilla. Secretariado de Publicaciones de la Universidad. ISBN 84-7405-271-8
• Baudot, Georges (1986). El Archivo General de Indias en mi recuerdo. Sevilla. Editorial: Junta de Andalucía, Consejería de Cultura. ISBN 84-505-2381-8

Referanser

Eksterne lenker

• Web del Archivo General de Indias en el Ministerio de Cultura de España