Aller au contenu principal

Cité internationale universitaire de Paris


Cité internationale universitaire de Paris


Cité internationale universitaire de Paris (forkortet CiuP, Cité U eller Cité Universitaire) er en privat park og stiftelse i Paris i Frankrike. Siden 1925 har stiftelsen utført generelle og offentlige tjenester, herunder vedlikehold av flere dusin boliger som huser rundt 6 000 studenter og besøkende akademikere i Île-de-France-regionen. Stiftelsen har blitt offisielt anerkjent som en organisasjon av offentlig interesse siden da. Cité internationale universitaire de Paris fremmer utveksling mellom studenter fra hele verden.

Flere av bygningene har blitt designet av kjente arkitekter, slik som Le Corbusier, Willem Marinus Dudok, Heydar Ghiai og Claude Forelder. Boligene er stort sett fordelte etter nasjonalitet, selv om beboere i hvert hus ikke nødvendigvis er fra landet bygningen er navngitt etter. Det norske studenterhuset ble tegnet av den norske arkitekten Reidar Lund, og innviet i 1954. Opp til 30–50 % av beboerne i hvert hus kan komme fra andre nasjonaliteter. Studenter fra 132 ulike nasjoner bodde i komplekset i 2006. Tidlig på 2000-tallet anskaffet CiuP to boliger utenfor området, i det 19. arrondissement i Paris.

CiuP ligger i Paris’ 14. arrondissement, avgrenset i sør av Boulevard Périphérique, en travel motorvei som omkretser Paris, og i nord av Boulevard Jourdan. Rett nord for CiuP ligger Parc Montsouris og RER B-stoppet Cité Universitaire.

Historie

1900–1939

Cité Universitaire ble opprettet etter første verdenskrig av André Honnorat, rektor ved Sorbonne, i et samarbeid med filantropen Émile Deutsch de la Meurthe for å skape en møteplass for studenter, forskere og intellektuelle fra hele verden i en ånd av fred, enighet og vennlig samarbeid. Cité Universitaire ble opprinnelig bygd for Universitetet i Paris, derav universitetets navn i flere av bygningene, særlig i Maison Internationale som er områdets hovedbygning.

Den første residensen åpnet dørene i 1925, takket være De la Meurthe, under navnet Fondation Deutsch de la Meurthe. De la Meurthes bidrag på 10 millioner franc sikret sengeplasser for 350 studenter, og han ble den første mesénen, eller velgjøreren, til Cité Universitaire. På tross av den økonomiske krisen på 1930-tallet ble det fra 1927 bygd 19 nye bygg, oppført ved hjelp av midler fra en rekke velgjørere, bedrifter og flere ulike stater, de påfølgende 15 årene. Antallet studenter økte til 2 400 og hadde representanter fra 52 ulike nasjonaliteter. Hovedbygget, la Maison Internationale, ble oppført med midler donert av den amerikanske filantropen John D. Rockefeller jr. For å øke Cité Universitaires kapasitet økte man makshøyden fra fem til elleve etasjer. Det ble innført forbud mot å oppføre religiøse byggverk på området, og kirken Sacré-Cœur de Gentilly ble derfor oppført like ved området, i nabokommunen Gentilly, i 1936.

I 1929 testamenterte den franske poeten Edmond Haraucourt sin egen residens på øya Île-de-Bréhat i Bretagne til Honnorats organisasjon. Haraucourt døde i 1941, men hans kone, Mathilde Haraucourt, fortsatte å bo i huset til hennes død i 1961. Eiendommen ble deretter overført til Cité Universitaires eie. Beboere ved Cité Universitaire kan fremdeles feriere i residensen.

1939–2016

Under andre verdenskrig stoppet utbyggingen av Cité Universitaire, og byggene huset tyske og amerikanske soldater. Husene ble påført store slitasjer. Etter krigens slutt satte man derfor igang en kampanje for å restaurere bygningene, og på slutten av 50-tallet var området tilbake til førkrigsstand. I 1948 ble Raoul Dautry organisasjonens nye president, og Cité Universitaire trådde dermed inn i en ny byggeæra: tolv nye hus ble reist i løpet av 50-tallet, etterfulgt av fem nye hus bygd på 60-tallet. Blant annet ble Maison de Norvège, Norges hus, bygd i denne perioden. Bygget ble tegnet av Reidar Lund og ble reist med midler fra Île-de-France-regionen og det norske utenriksdepartementet. Arkitektene Karen Brochmann og Eva Nordsveen tegnet interiøret.

På slutten av 1950-tallet ble den nye Boulevard périphérique påbegynt, og byggeplanene for Cité Universitaire ble derfor kraftig amputerte. Som følge av veien ble de to byggene tihørende Maison des élèves ingénieurs Arts et Métiers adskilt fra det øvrige området. Muligheten for å utvide seg forsvant, og da Maison de l'Iran åpnet i 1969 markerte dette slutten på den andre byggesyklusen.

I 2012 inngikk Paris, Chancellerie des Universités de Paris og den franske stat en kompleks og tidkrevende avtale for å sikre videre utbyggelse av Cité Universitaire. Planene var planlagt ferdigstilt i 2020. I 2013 åpnet det nye Maison de l'Inde i Cité Universitaires hjerte, og i mars 2014 ble planer om et sørkoreansk hus, Maison de la Corée, signert av det sørkoreanske utdanningsdepartementet, assosiasjonen «Maison de la Corée de la Cité internationale universitaire de Paris», Chancellerie des universités de Paris og Cité internationale universitaire de Paris. De første studentene flyttet inn i 2018.

I 2016 ble det inngått en avtale om oppgradering av Cité Universitaires elektriske anlegg med et budsjett på 8 millioner euro øremerket formålet. Målet var å økonomisere omtrent en fjerdedel av de litt over 17 000 megawattimene Cité Universitaire bruker i løpet av et år. I 2016 ble to gigantiske varmtvannstanker installert for å varme opp Maison de l'Ile-de-France, som et eksperimentelt ledd i oppgraderingen.

Residenser

Referanser


Text submitted to CC-BY-SA license. Source: Cité internationale universitaire de Paris by Wikipedia (Historical)


Langue des articles



Quelques articles à proximité