Vendée Globe er en solo-regatta for seilbåter som går rundt jorda, uten assistanse og uten stopp. Regattaen ble grunnlagt av Philippe Jeantot i 1989, og har siden 1992 blitt arrangert hvert fjerde år. Seilasen 2020–2021 startet søndag 8. november 2020.

Ruta går fra Les Sables-d'Olonne i Vendée vest i Frankrike, sørover i Atlanterhavet, runder Kapp det gode håp og fortsetter østover gjennom Indiahavet, sør for Kapp Leeuwin og Australia, gjennom Stillehavet, rundt Kapp Horn og så nordover igjen i Atlanterhavet tilbake til Les Sables-d'Olonne, hvor båtene går i mål. For å unngå problemer med isfjell er det satt en forbudssone (Antarctic Exclusion Zone, AEZ) som hindrer båtene å seile for langt syd. Regattaen (i 2020/21) er på teoretisk ca 24300 nautiske mil (ca 45000 km), men båtene seiler lenger enn dette p.g.a. vindretningene, noen år opp mot 28000 nautiske mil. Starten går i november slik at båtene seiler gjennom Sørishavet i den sydlige halvkules sommer.

Siden 2004 har regattaen vært forbeholdt båter som oppfyller klassereglene IMOCA 60 (Open 60). Klassereglene administreres av International Monohull Open Class Association (IMOCA).

Rekorden ble satt i 2016/2017 av den franske seileren Armel Le Cléac'h, som med sin båt Banque Populaire VIII vant regattaen etter 74 dager, 3 timer og 35 minutter.

I årenes løp har det inntruffet noen dramatiske forlis med påfølgende redningsaksjoner, og to personer har blitt borte på havet. Siden 2001 har sikkerhetsbestemmelsene blitt betydelig skjerpet, og ingen liv har gått tapt siden Garry Roufs forliste og forsvant i januar 1997.

Resultater

1989–1990

Den første Vendée Globe ble ledet av franskmannen Titouan Lamazou fra tidlig i racet av, til mål. Philippe Poupons ketch Fleury Michon X kullseilte i Sørishavet, og han ble reddet av Loïck Peyron, som fullførte som nummer to etter en stort sett vellykket første regatta.

1992–1993

Den andre utgaven av regattaen fikk stor mediedekning. På vei mot starthavnet Vendée før regattaen forsvant amerikanske Mike Plant, som var en av deltagerne fra den første Vendée Globe. Båten hans ble funnet kullseilt nær Asorene.

Regattaen startet i veldig dårlig vær i Biskayabukta, og flere av seilerne returnerte til start for å gjøre reparasjoner før de fortsatte. Dette var den eneste landgangen de hadde lov til. Fire dager etter start ble briten Nigel Burgess funnet druknet utenfor Kapp Finisterre etter – sannsynligvis – å ha falt over bord.

1996–1997

Vendée Globe 1996 startet i hardt vær i Biskayabukta. Mens Nandor Fa og Didier Munduteguy måtte bryte tidlig, måtte også andre raskt vende tilbake til start for å gjøre reparasjoner før de fortsatte.

Det dårlige været fikk mer alvorlige følger i Sørishavet. Raphaël Dinellis båt fikk store skader og begynte å synke, og han ble reddet av Pete Goss. Noen timer senere kullseilte to båter til, og seilerne av disse ble reddet av australsk redningstjeneste. I januar 1997 mistet man all kontakt med kanadieren Gerry Roufs. Fem måneder senere ble båten hans funnet drivende utenfor kysten av Chile, men Roufs ble aldri funnet.

Christophe Auguin vant, og Catherine Chabaud, som kom på sjette og siste plass, var den første kvinnen som fullførte regattaen.

Pete Goss ble senere tildelt Légion d'honneur for å ha reddet Dinelli. De mange kullseilingene førte til strengere sikkerhetsregler for deltakerne, spesielt ble reglene som gjelder båtenes sikkerhet og stabilitet strammet inn.

2000–2001

Vendée Globe 2000-regattaen var den første store testen av de nye sikkerhetsreglene som ble innført etter tragedien i det forrige racet. Det ble en suksess og selv om noen båter ble tvunget til å bryte, var det ingen som forsvant. I denne regattaen satte 24 år gamle Ellen MacArthur rekord som den yngste deltageren til da.

MacArthur seilte seg opp på en andreplass og tok stadig innpå, men mulighetene for seier svant hen da hun traff en delvis sunket container som drev, og ble tvunget til å gjøre reparasjoner. Desjoyeaux vant regattaen, med MacArthur litt mer enn ett døgn etter i mål. Hun ble med dette raskeste kvinne til å ha seilt rundt jorden, og har forrsatt rekorden som raskeste kvinne i Vendée Globe.

2004–2005

300 000 mennesker så starten av Vendée Globe 2004-regattaen, som fant sted i fint vær. Første båt krysset ekvator etter bare ti dager, tre dager raskere enn det tidligere racet, og alle båtene var da fortsatt med.

2008–2009

Vendée Globe 2008 startet 9. november 2008. Franske Michel Desjoyaux vant, og satte ny regattarekord med tiden 84d 3t 9'8".

Jean Le Cam mistet kjølbulben og kullseilte i Sørishavet. Vincent Riou snudde og fant båten. Le Cam klatret ut en av nødlukene og klamret seg til roret mens Riou sirklet rundt og forsøkte å kaste et tau til ham. Etter tre mislykkede forsøk gikk Riou nærmere. Han klarte da å nå Le Cam med tauet og redde ham, men kolliderte med Le Cams båt og skadet en av de to utriggerne som holder oppe masten, og måtte bryte regattaen. På dette tidspunktet lå han nummer tre, og fordi han da hjalp en annen seiler i nød ble han tildelt tredjeplassen som godtgjørelse.

2012–2013

Regattaen i 2012 startet 10. november 2012. Flere seilere satte rekord i utseilt distanse over 24 timer alene. Armel Le Cléac’h (Banque Populaire) satte ny rekord til breddegraden til Kapp det gode håp, og François Gabart (Macif) satte ny regattarekord for korteste tid fra lengdegraden ved Kapp Leeuwin i Australia og til Kapp Horn. 27. januar 2013 satte Gabart en ny Vendée Globe rekord da han gikk i mål etter rett over 78 days etter start. Avstanden fra vinneren til andreplass på tre timer og 17 minutter var den korteste i regattaens historie.

Tiden mellom første og siste båt i mål på 26 dager, 17 minutter og 50 sekunder var også den korteste i regattaens historie.

2016–2017

2016–17-utgaven av regattaen startet 6. november 2016, med 29 seilere fra ti land. Dette var den første gangen noen av båtene var utstyrt med hydrofoiler. 18 seilere fullførte hele seilasen, noe som var rekord. I denne utgaven deltok både den eldste og yngste seileren som har fullført regattaen noen gang: Alan Roura, 23 og Rich Wilson, 66. Alex Thomson kom på andreplass bak Armel Le Cléac'h til tross for at båten hans Hugo Boss mistet styrbord hydrofoil etter å ha truffet et uidentifisert flytende objekt (UFO) i vannet i Sør-Atlanteren.

§: Båter med hydrofoil.

2020–2021

20-21-regattaen ble en suksess med ny rekord i antall som fullførte. Starten gikk søndag 8. november 2020. Den første uken av regattaen ga mange værmessige utfordringer med en front utenfor Galicia med vindkast over 50 knop og rotete sjø p.g.a. kombinasjon av flere bølgesystemer. En av favorittene, Jérémie Beyou på båten Charal § seilte på et flytende objekt og fikk såpass store skader at han bestemte seg å snu og seile tilbake til Les Sables-d'Olonne for reparasjoner. Den mest dramatiske hendelsen skjedde ca 600 Nm SV for Cape Town når Kevin Escoffiers båt brakk i to og han rakk såvidt å sende en nødmelding og hoppe i livbåten. Jean Le Cam, Boris Herrman og Yannick Bestaven ble omdirigert for å redde Escoffier. Jean Le Cam reddet Escoffier som seilte med "Yes we Cam" i ca en uke til han ble hentet av et fransk marinefartøy. Bestaven, Herrman og Le Cam ble gitt tidskompensasjon for tiden de tapte på redningsaksjonen. Dette gjorde at han ble vinner av regattaen til tross for at han kom i mål etter Charle Dalin og Louis Burton. Boris Herrman fra tyskland lå lenge an til en tredjeplass men en kollisjon med en spansk fiskebåt i Biscaia førte til at han haltet over mål med store skader på båten.

§ – båter med hydrofoiler

Referanser

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Vendée Globe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Stormen Johanna var et ekstremvær som spesielt rammet Storbritannia, Irland og Frankrike hardt den 10. mars 2008, og som førte til to drepte. Ekstremværet kom i form av storm, svært sterke vindkast og høye bølger i store områder.

Forløp

Kystvakten i Swansea meldte morgenen 10. mars at de ventet vinden skulle komme opp i styrke 10 eller 11, på en skala fra en til 12. Den kraftigste vindstyrken som ble meldt var på over 150 km/t. Dette ble målt på øya Isle of Wight, rett sør for Southampton i Den engelske kanal. Enkelte steder på fastlandet ble det målt vindkast opp i 130 km/t. Den hardeste vinden kom i Frankrike kom i Landes-distriktet i Bordeaux der vinden styrken nådde 150 km/t.

Skader og konsekvenser

En 26 år gammel franskmann druknet da seilbåten hans kantret ved Bretagne-kysten i Frankrike.

I Storbritannia ble 12 000 hus strømløse, mens 300 000 franske hus mistet strømmen. Det ble sendt ut flomvarsel på 41 steder i England og Wales. Flere veier ble stengt, og rundt 100 flyavganger fra flyplassene Heathrow og Gatwick ble kansellerte på grunn av stormen. På flere togstrekninger er det innført redusert fart, og fergetrafikken mellom fergetrafikken mellom Frankrike, England og Kanaløyene Jersey og Guernsey ble stoppet. I Newport i Wales måtte nærmere 170 mennesker evakueres fra en campingplass natten mellom 9. og 10. mars.

Den britiske kystvakten måtte sende redningsbåter for å assistere en svensk oljetanker som fikk problemer i Den engelske kanal, mens stormen førte til at et nederlandskregistrert tankskip Artemis gikk på land ved Les Sables d'Olonne i Bretagne. Et tredje fartøy sank på nordkysten av Storbritannia, men mannskapet ble berget av andre fiskebåter.

Se også

• Stormen Emma
• Liste over ekstremvær i Norge

Referanser

Eksterne lenker

• (en) BBC News: Your pictures of the UK storms

Jean-David Nau (født ca. 1630, død 1667), bedre kjent som François l'Olonnais, var en fransk pirat i Karibia på 1660-tallet. Han var født i Les Sables-d'Olonne.

L'Olonnais ankom Karibia som en kontraktstjener på 1650-tallet. Da han i 1690 hadde oppfylt avtalene som stod i kontrakten, begynte han å reise fra øy til øy, før han til slutt kom til Saint-Domingue hvor han begynte som sjørøver.

Jean Bondu (født 17. juli 1966 i Les Essarts i departementet Vendée i Frankrike) er en fransk katolsk geistlig og hjelpebiskop i Rennes.

Liv og virke

Prest

Jean Bondu studerte filosofi og katolsk teologi ved seminarene i Angers og Nantes. Den 14. juni 1992 ble han presteviet av biskop François Charles Garnier for bispedømmet Luçon.

Bondu var kapellan i Les Sables-d'Olonne fra 1992 til 1999. Fra 1999 til 2000 fullførte han videre studier i kateketikk i Paris. Etter at han kom tilbake til hjemmebispedømmet, var han først ansvarlig for katekesen. Han fungerte da som biskoppelig vikar for katekese og ungdomspastorale (2005-2009) og for den sentrale pastoralregion i bispedømmet Luçon (2009-2011). I 2011 ble han generalvikar. Fra 2017 til 2018 ledet var han Luçon som bispedømmeadministrator under vakansen. Deretter var han atter generalvikar før han ble sogneprest og dekan i Challans i 2019.

Hjelpebiskop I Rennes

Den 30. november 2022 utnevnte pave Frans ham til titulærbiskop av Vaison og hjelpebiskop i Rennes. Bispeordinasjonen i Rennes domkirke var 22. januar 2023, ved byens erkebiskop Pierre d'Ornellas, og de medkonsekrerende François Jacolin, biskop av Luçon og Alain Guellec, biskop av Montauban. Til stede var også Celestino Migliore, apostolisk nuntius til Frankrike.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
• Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
• Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
• Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
• Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
• Erkebiskop Georges-François-Xavier-Marie Grente (1872-1959) *1918
• Biskop Marcel-Marie-Joseph-Henri-Paul Dubois (1896-1967) *1948
• Kardinal Gabriel Auguste François Marty (1904-1994) *1952
• Kardinal Aron Jean-Marie Lustiger (1926-2007) *1979
• Erkebiskop Pierre Paul Oscar d'Ornellas (1953-) 1997
• Biskop Jean Bondu (1966- ) *2023

Referanser

La Roche-sur-Yon er en kommune i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire i vestre Frankrike. Den er departementets hovedstad.

Historie

Byen ekspenderte singifiakt etter at Napoleon I valgte denne byen som det nue préfecture for Vendée den 25. mai 1804 i stedet for den tidligere hovedstaden Fontenay-le-Comte.

Byen har vært kalt følgende i denne rekkefølgen:

• La Roche-sur-Yon (under Ancien Régime og Den første franske republikk)
• Napoléon-sur-Yon (under Det første franske keiserdømme)
• Bourbon-Vendée (under restaurasjonen i Frankrike)
• Napoléon-Vendée (under Det andre franske keiserdømme)

Geografi

Elven Yon flyter sydover gjennom kommunen og krysser igjennom byen.

Administrasjon

Communauté de communes av Pays Yonnais inneholder 15 kommuner:

• Aubigny
• Chaillé-sous-les-Ormeaux
• La Chaize-le-Vicomte
• Les Clouzeaux
• Dompierre-sur-Yon
• La Ferrière
• Fougeré
• Landeronde
• Mouilleron-le-Captif
• Nesmy
• La Roche-sur-Yon
• Saint-Florent-des-Bois
• Le Tablier
• Thorigny
• Venansault

La Roche-sur-Yon er hovedbyen i arrondissement La Roche-sur-Yon, om dekker 11 cantoner, 92 kommuner og har ifølge folketellingen i 1999 et innbyggerantall på 230 386.

La-Roche-sur-Yon er hovedbyen for to cantoner, som dekker 12 kommuner, med et innbyggerantall på 70 709.

• Cantonen La Roche-sur-Yon-Nord er del av La Roche-sur-Yon og kommunene Mouilleron-le-Captif og Venansault (29 789) (42,2%);
• Cantonen La Roche-sur-Yon-Sud er del av Roche-sur-Yon og kommunene Aubigny, Chaillé-sous-les-Ormeaux, La Chaize-le-Vicomte, Les Clouzeaux, Fougeré, Nesmy, Saint-Florent-des-Bois, Le Tablier og Thorigny (40 920) (57,9%).

Transport

Jernbanestasjonen Gare de La Roche-sur-Yon tilbyr reiser til Nantes, Paris, Les Sables-d'Olonne, Bordeaux og flere regionale destinasjoner. Motorveie A87 kobler La Roche-sur-Yon med Les Sables-d'Olonne og Angers, A83 med Nantes og Niort.

Vennskapsbyer

La Roche-sur-Yon har følgende vennskapsbyer:

• Gummersbach, Tyskland
• Coleraine, Storbritannia
• Drummondville, Canada
• Cáceres, Spania, siden 1982
• Tizi Ouzou, Algerie, siden 1989
• Burg bei Magdeburg, Tyskland, siden 2005
• Afantou, Hellas

Befolkningsutvikling

Antall innbyggere i kommunen La Roche-sur-Yon

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) La Roche-sur-Yon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Olivier Rossard (født 31. august 1965) er en fransk volleyballspiller.

Han representerte Frankrike under Sommer-OL 1988 i Seoul, hvor han ble nummer 8.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Olivier Rossard – Olympedia