![](/modules/owlapps_apps/img/nopic.jpg)
Den store bølgen ved Kanagawa (japansk (kanji): 神奈川沖浪裏, hepburn: Kanagawa-oki Nami Ura) er et tresnitt som ble fremstilt av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai (葛飾北斎, 1760–1849).
Verket ble publisert i 1832 som det første i Hokusais serie Trettiseks utsyn mot Fuji-fjellet, er det mest kjente i serien, og også muligens det mest berømte japanske kunstverket overhodet. Bildet viser en enorm bølge som truer båter nær det japanske prefekturet Kanagawa. I likhet med alle de andre bildene i serien vises fjellet Fuji-san (også kjent som Fujiyama). Kopier av bildet henger i flere museer verden over, blant annet i Metropolitan Museum of Art i New York og i Claude Monets hus i Frankrike.
Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.
Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856. Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.
I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.
Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Diego Velázquez, Frans Hals og Francisco Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.
Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.
Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.
Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» («Un bar aux Folies-Bergère») fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manets urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.
Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet:
Owlapps.net - since 2012 - Les chouettes applications du hibou