Veikkausliiga 2018, var den 88 sesongen av finsk topp divisjon. Sesongen begynte 7. april 2018 og ble avsluttet 27. oktober 2018. Regjerende mestere HJK forsvarte tittelen og ble seriemestre for 29 gang.

Tabell

Klubbinfo

Resultattabell

Kamp 1–22

Kamp 23-33

Kvalifisering

---

KPV rykket opp til Veikkausliiga 2019 på målforskjell; TPS rykket ned og spiller i Ykkönen 2019.

Statistikk

Toppscorer

Referanser

Filip Valenčič (født 7. januar 1992) er en slovensk fotballspiller som spiller for den belarusiske klubben Dinamo Minsk.

10. august 2018 skrev han under for Stabæk.

1. september 2018 fikk han sin Eliteserie-debut for Stabæk mot Sandefjord.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Filip Valenčič – Transfermarkt
• (en) Filip Valenčič – FootballDatabase.eu
• (en) Filip Valenčič – Soccerway
• (en) Filip Valenčič – FBref

Rasmus Karjalainen (født 4. april 1996) er en finsk fotballspiller som spiller for Oulu.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Rasmus Karjalainen – UEFA
• (en) Rasmus Karjalainen – Transfermarkt
• (en) Rasmus Karjalainen – national-football-teams.com
• (en) Rasmus Karjalainen – WorldFootball.net
• (en) Rasmus Karjalainen – FootballDatabase.eu
• (en) Rasmus Karjalainen – Soccerway
• (en) Rasmus Karjalainen – EU-Football.info
• (en) Rasmus Karjalainen – FBref

Hannu Tihinen (født 1. juli 1976 i Keminmaa) er en finsk, tidligere profesjonell fotballspiller. Han jobbet som idrettsdirektør (idrottsdirektör) i Finlands fotballforbund fra januar 2014 til utgangen av 2022. I januar 2023 begynte han som High-Performance-spesialist i FIFA.

Som aktiv spiller var han midtstopper, og spilte for klubber i Finland, Norge, England, Belgia og Sveits. Tihinen var med på å vinne fem mesterskap for tre land, og å ta cuptittel i to land, i løpet av sin spillerkarriere som endte i 2010. Han var kaptein for nesten alle klubblagene han spilte på.

Klubbkarriere

Tihinen ble født i Keminmaa, Lappland, og startet sin karriere med KePS i de lavere divisjonene før han flyttet til Veikkausliiga-klubben HJK Helsinki for 1997-sesongen. Han vant både det finske mesterskapet og den finske cupen én gang med HJK, og fikk også UEFA Champions League-erfaring med klubben i sesongen 1998–99.

Tihinen gikk deretter til den norske klubben Viking Fotballklubb i november 1999. Han scoret et avgjørende selvmål i finalen i norgescupen i 2000, men var med på å vinne cupmesterskapet året etter og headet da målet inn i riktig mål. Tihinen var to og en halv sesong i Viking, samtidig som han hadde et kort låneopphold i West Ham United i Premier League. Mens han var i West Ham var han blant annet med på 1–0-seieren over Manchester United på Old Trafford i FA-cupen 2000/2001.

I 2002 gikk Tihinen over til den belgiske klubben Anderlecht. Han spilte i Belgia i fire år, og vant to belgiske mesterskap. Tihinen scoret 1–0-vinnermålet mot Lyon i Champions League-kampen i november 2003.

Etter at Tihinens kontrakt med Anderlecht gikk ut sommeren 2006, fikk han en treårskontrakt med Fussballclub Zürich, som spilte i den sveitsiske eliteserien. Han var kaptein for FC Zurich i kampene klubben spilte i det sveitsiske mesterskapet i sesongene 2006/2007 og 2008/2009. Den 30. september 2009 scoret Tihinen vinnermålet for Zürich mot AC Milan ti minutter ut i gruppe C-kampen i UEFA Champions League.

Den 7. mai 2010 annonserte Tihinen at han ville legge opp etter 2009/201010-sesongen, hovedsakelig på grunn av hodeskader han hadde pådratt seg. Hans siste kamp endte uavgjort på bortebane (3–3) mot Neuchâtel Xamax den 16. mai 2010.

Landslagskarriere

Tihinen debuterte for det finske landslagetd den 5. juni 1999, i en kamp mot Tyrkia. Han scoret fem mål i landslagskampene han spilte i, og gjennom det meste av 2000-tallet var han og Sami Hyypiä Finlands faste midtstopperpar.

Tihinen var kaptein på landslaget i en kamp på hjemmebane mot Belgia i juni 2007 der en ørnugle fløy inn på banen, noe som stoppet opp spillet en stund. Etter dette fikk det finske landslaget kallenavnet «Eagle owls».

Etter spillerkarrieren

Etter at han la opp, begynte Tihinen i FC Zürich som assisterende sportsdirektør.

Den 13. april 2012 kunngjorde han at han ville stille til valg som ny president for Finlands fotballforbund, etter at den tidligere fotballpresidenten Sauli Niinistö var blitt valgt til president i Finland. I årene 2012–2014 var Tihinen formann i det finske fotballspillerforbundet.

Etter at han la opp som spiller studerte Tihinen internasjonalt lederskap og ledelse ved UEFA-akademiet og ved Aalto-universitetet i Helsinki. I 2014 ble han teknisk direktør i Finlands fotballforbund.

Meritter

• Finsk seriemester: 1997 for HJK
• Finsk Cup: 1998 for HJK
• NM i fotball for herrer: 2001 for Viking
• Jupiler Ligaenm, belgisk seriemester: 2003-04 og 2005-06 for Anderlecht
• Den Belgiske Supercupen: 2004 for Anderlecht
• Sveitsisk seriemester: 2007 og 2009 for FC Zürich

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Hannu Tihinen – FIFA
• (en) Hannu Tihinen – UEFA
• (en) Hannu Tihinen – Transfermarkt
• (en) Hannu Tihinen – national-football-teams.com
• (en) Hannu Tihinen – WorldFootball.net
• (en) Hannu Tihinen – Soccerbase.com
• (en) Hannu Tihinen – FootballDatabase.eu
• (en) Hannu Tihinen – EU-Football.info
• (en) Hannu Tihinen – PlaymakerStats.com
• (en) Hannu Tihinen – FBref
• Gamle helter i mørkeblått viking-fk.no
• Profile på det finske fotballforbundets hjemmesider finsk
• Profil hos FC Zürich's offisielle hjemmeside tysk
• Hannu Tihinen Watchblog tysk
• Voetbal International - Hannu Tihinen Nederlandsk
• Hannu Tihinen : Belgisk Fan Site

«Industriens Mænd» er et gruppeportrett malt av P.S. Krøyer i 1903–1904. Maleriet ble utført på bestilling av ingeniøren og fabrikanten G.A. Hagemann og viser 53 menn som var knyttet enten til Danmarks industrialisering eller til ingeniørtekniske fremskritt i andre halvdel av 1800-tallet.

Utvalget av personer på bildet er ikke representativt, men viser snarere industrimannen Hagemanns personlige nettverk. Derfor har flere av tidens store fabrikanter ikke fått plass i maleriet. Det inneholder også en overvekt av ingeniører, men det er heller ikke en gjengivelse av en faglig sammenkomst. De avbildede personene er en gruppe ledende teknikere fra jern- og metallindustrien og den kjemisk-tekniske industri samt menn fra den offentlige forsyningens område.

Tilblivelse

Allerede i 1891 kom G.A. Hagemann med en plan om at den nyrestaurerte salen på Børsen skulle smykkes ut med fire malerier som skulle forestille «Landbrugets Mænd, Industriens Mænd, Søfartens Mænd og Handelens Mænd».

Planen ble aldri iverksatt og «Industriens Mænd» ble utført i et format som passet til Hagemanns leilighet i Bredgade.

Startskuddet hadde imidlertid vært Krøyers bilde «Fra Københavns Børs» fra 1895. Børsbildet ble Krøyers største arbeide rent arealmessig; det var på 409 x 254 cm og innbrakte maleren den nette sum av 19 444 kroner og 48 øre. En plass i forgrunnen av maleriet kostet de avbildede 500 kroner, en mellomgrunnsplass 300 og bakgrunnen 100 kroner, mens grosserer S.W. Isberg fra handelshuset J.P. Suhr & Søn bidro med 5 000 kroner. Omtrent samtidig utførte Krøyer verket «Et Møde i Videnskabernes Selskab» som var av liknende karakter.

På gruppebildet er de 53 forsamlet i det nyoppførte Østre Elektricitetsværk ved Trianglen på Østerbro i København. Elektrisitetsverket var blitt innviet i 1902. Akkurat som i virkeligheten er G.A. Hagemann avbildet som temmelig liten og sammensunket i ryggen noe som skyldtes et tuberkuloseangrep som barn.

Flere av personene på bildet har tilknytning til kampen mot tuberkulosen og mens Krøyer arbeidet på sin bestilling, løp Hagemann iherdig rundt på dørene til folk for å påvirke det medisinske fakultetet på Københavns Universitet til å virke for en innstilling av Niels Finsen til Nobelprisen i fysiologi eller medisin, noe som lyktes. Flere av de avbildede industrifolkene hadde hjulpet Finsen med tekniske hjelpemidler, økonomiske tilskudd eller annen hjelp i hans arbeide.

Hagemann var da på toppen av sin karriere og blant annet direktør for Polyteknisk Læreanstalt. P.S. Krøyer fikk 10 000 kroner for verket, noe som svarte til åtte års vederlag som direktør for Læreanstalten.

I og med at bildet var bestemt til å henge hjemme hos Hagemann og ikke på Børsen, kunne bestilleren ta seg større friheter med hensyn til innholdet. Han var naturligvis klar over at bildet primært viste hans eget nettverk gjennom 40 års virke snarere enn et ideelt bilde av personer i dansk industri og arbeidsliv: «Valget lededes mere av mit personlige Forhold til Vedkommende end til noget stærkt Forsøg paa at skavfe en retfærdig Repræsentation av danske Industriledere.» Til gjengjeld var mange av personene på Krøyers bilde drivende krefter i utbredelsen av elektrisitet, telefon, jernbane, gass og vannforsyning etc., hva enten det foregikk i privat (KTAS, Store Nordiske Telegrafselskab) eller offentlig regi (DSB, Københavns kommune). Bildet er ikke en gjengivelse av en sammenkomst i Dansk Ingeniørforening, for bare 37 av de 53 herrene var på dette tidspunkt medlem av foreningen.

Etter mesénen Hagemanns død i 1916 ble det store bildet en eller annen gang i 1930-årene plassert på G.A. Hagemanns Kollegium, som også eide andre hovedverk i dansk kunst. I 1958 ble «Industriens Mænd» kjøpt for 20 000 kroner av Frederiksborgmuseet, hvor det nå befinner seg.

Senere dukket det opp en scrapbok som Hagemann hadde samlet med informasjon om tilblivelsen av verket. Noen vinterkvelder i 1906 hadde han sittet og skrevet ned maleriets historie. Scrapboken inneholder fotografier av maleriet samt korrespondansen mellom han selv, Krøyer og mange av de portretterte. Hagemann skriver at boken bør følge maleriet «hvor det end havner i Verden.» Det gjorde den ikke, men den kom sammen med Alexander Foss' arkiv til Rigsarkivet.

Krøyers arbeidsprosess

I februar 1903 utferdiget Hagemann en liste over personer og grupper som skulle inkluderes i bildet og Krøyer skisserte modellenes plassering i elverkets maskinhall. Krøyer uttrykte sin begeistring for oppgaven overfor både Hagemann og i brev til hans største mesén tobakksfabrikant Heinrich Hirschsprung og ektefelle: «Jeg arbejder nu med fuld Kravt paa det store Billede i mit Atelier, efter at have faaet mit Studie gjort færdigt paa selve Elektricitetsværket. Det elektriske Lys kommer mig nu til praktisk Nytte - foruden Fornøjelsen jeg har havt.»

Senere skrev han: «Jeg er i et Arbejdshumør som ingensinde. Jeg morer mig ikke blot over at male disse Mennesker, men tillige over at være sammen med dem, tale med dem, høre dem tale om alt mellem Himmel og Jord.»

Ifølge Hagemanns opptegnelser utførte Krøyer en penneskisse, to pastellskisser på kartong og en skisse i olje før det egentlige maleriet. Penneskissen ble borte under arbeidet med maleriet og den ene pastellen tilhører Ingeniørforeningen i Danmark. Den andre pastellen og den lille oljeskissen har ikke tidligere vært kjent, men pastellen dukket opp i august 1995 på Bruun Rasmussen Kunstauktioner og ble kjøpt av Nesa A/S. Oljeskissen er i privat eie.

Arbeidet med gruppebildet gikk strålende inntil sommeren 1903 da Krøyer ble alvorlig syk. Først i desember 1904 kunne han legge siste hånd på verket. På vårparten 1905 ble maleriet signert og vist frem for offentligheten for første gang.

Personene på maleriet

Forkortelser: PL = Polyteknisk Læreanstalt, DI = Dansk Ingeniørforening

Nøkkel til personene i maleriet

1. G. Faye (1846-1917), cand.pharm., bestyrer av Nakskov Sukkerfabrik.
2. G.A. Hagemann (1842-1916), cand.polyt. Formann for Burmeister & Wains styre. Direktør for PL 1902. Medstifter av DI, formann 1895-98.
3. Ivar Knudsen (1861-1920), cand.polyt., maskindirektør i Burmeister & Wain. Medlem av DIs styre 1898-1901.
4. Holger Christian Valdemar Møller (1854-1943), ingeniør, borgerrepresentant, havnebyggmester, havnedirektør 1914-17 og havneborgmester i Københavns kommune fra 1917 til 1925.
5. O.E. Jørgensen (1875-1949), cand.polyt., overingeniør i Burmeister & Wains maskinavdeling.
6. F. Øllgaard (1856-1911), cand.polyt., direktør i Københavns Vandforsyning.
7. N.C. Monberg (1856-1930), murer, entreprenør, minister for offentlige arbejder i regeringen Liebe (1920). §5-medlem av DI og medlem av styret 1902-11.
8. Aage Rasmussen (1855-1932), sjøoffiser, engelsk utdannet maskiningeniør. Sjef for Orlogsværftets ingeniørskole.
9. C.F. Jarl (1872-1951), sønn af Vilhelm Jørgensen (også på bildet), cand.polyt. Senere direktør for Øresund's chemiske Fabriker. Senere medlem af DIs styree.
10. I.W. Tegner (1832-1909), ingeniøroffiser. Generaldirektør for DSB. Første formann i DI 1892-95.
11. Carl Jacobsen (1842-1914), studerede ved PL. Direktør for Ny Carlsberg.
12. Knud C.J. Nielsen (1845-1909), sjøoffiser. Direktør for Orlogsværftets skibsbygning og maskinvæsen. Administrerende direktør for B&W.
13. H.I. Hannover (1861-1937), cand.polyt., professor ved PL. Æresmedlem av DI - siden direktør for Polyteknisk læreanstalt.
14. Carl Hentzen (1863-1937), cand.polyt. Overingeniør ved Københavns Belysningsvæsen.
15. C.K. Øllgaard (1841-1915), cand.polyt. Havneingeniør, teknikkborgmester i København.
16. C.V. Slomann (1853-1919), utdannet til belysningsingeniør i Zürich. Christiansholms Fabrikker. Ballin & Hertz. Borgerrepresentant i København.
17. Søren Winkel (1841-1921), cand.polyt. Assistent ved kryolitbruddet i Ivigtut.
18. J.J. Voltelen (1851-1928), cand.polyt. Bestyrer av en sukkerfabrikk i Vestindia, deretter av Stege Sukkerfabrik. Medstifter av DI.
19. Johan O.V. Irminger (1848-1939), delvis ingeniøreksamen fra PL. Gasværksingeniør.
20. Hans Bekkevold (1837-1905), bryggermester på Tuborgs Fabrikker fra 1873.
21. Ch. H. Reynolds, engelsk skipsbygningsingeniør, direktør i Burmeister & Wain 1902-04.
22. Julius Thomsen (1826-1909), cand.polyt. Professor ved universitetet. Direktør for PL 1883-1901. Startede Øresund's chemiske Fabriker.
23. Sophus Mads Jørgensen (1837-1914), den første magister i kemi ved universitetet. Bestyrer av PLs kjemiske laboratorium. Professor ved universitetet. Formann for Carlsberg Laboratorium.
24. Ib Windfeld-Hansen (1845-1926), cand.polyt. Havne- og gasværksingeniør. Belysningsdirektør i Københavns Belysningsvæsen. Den første dosent i elektronikk ved PL 1896-1909. Formann for DI 1910-13.
25. Emil Christian Hansen (1842-1909), maler, lærer, gjennomgikk lærerkursus ved PL. Dr.phil., gjæringsgfysiolog, forstander for Carlsberg Laboratorium.
26. Valdemar Oldenburg (1834-1918), cand.jur. Auditør, byfogd, dommer, overpræsident i København.
27. Niels Steenberg (1839–1915), cand.polyt. Fabrikkbestyrer. Professor i teknisk kjemi ved PL. Formand for DI 1907-10.
28. Charles Ambt (1847-1919), cand.polyt., ansat ved Københavns havne- og vejvæsen og stadsingeniør. Generaldirektør for DSB. Lærer i kloakkering ved PL. Formand for DI 1901-04.
29. Philip Schou (1838-1922), cand.polyt. Eier og leder av Aluminia og Den kongelige Porcelainsfabrik. Utmeldt av DI 1912.
30. Edouard Suenson, 1842-1921, sjøoffiser. Adm. direktør for Det Store Nordiske Telegrafselskab.
31. Vilhelm Jørgensen (1844-1925), cand.polyt. Leder av Øresund's chemiske Fabriker.
32. Niels Mogensen (1848-1916), jernstøper, fabrikant, ingeniør.
33. Otto Busse (1850-1933), ingeniørutdannelse i Chemnitz. Maskinsjef i DSB.
34. Alexander Foss (1858-1925), cand.polyt. Medeier av F.L. Smidth & Co. Organisationsmand, konservativ politiker. Formand for DI 1904-07.
35. William Millinge (1853-1921), cand.polyt. Overkjemiker og teknisk direktør for Hagemanns sukkerfabrikker.
36. S.A. van der Aa Kühle (1839-1915), cand.polyt. Fabrikbestyrer. Professor i teknisk kemi ved PL. Formand for DI 1907-10.
37. Fritz Holm (1831-1922), cand.polyt. Teknisk bestyrer av Bing & Grøndahl og teknisk leder av Den kongelige Porcelainsfabrik.
38. S.A. Faber (1867-1937), 1. del fra PL og engelsk uddannelse som elektroing. Elektrificerede De kjøbenhavnske Sporveje. Senere medlem af DI's bestyrelse.
39. Povl Bentzon (1858-1943), cand.polyt. Landinspektør i København og amtsvandinspektør. Ledende landinspektør ved DSB. Medstifter af DI, æresmedlem 1942.
40. Valdemar Poulsen (1869-1942), maskinlærling, ansat ved KTAS, opfinder. Dr.tech. h. c..
41. Arnold Krog (1856-1931), arkitekt, kunstnerisk leder af Den kongelige Porcelainsfabrik.
42. Albert Theilgaard (1877-1936), cand.polyt. Som student i Ivigtut, 1903 direktør for Dansk Afvulkaniseringsfabrik i Køge.
43. C.A. Olesen (1845-1920), cand.pharm. Leder af spritfabrikken i Aalborg og av De danske Spritfabrikker.
44. Alfred Benzon (1855-1932), cand.pharm., studerede kemi ved PL. Apoteker, medicinalvarefabrikant. Formand for De forenede Bryggerier.
45. Jens Lange (1861-1922), utdannet i Tyskland og England. Direktør for De forenede Jernstøberier.
46. Alfred Hertz (1871-1939), cand.polyt. Teknisk direktør for Hertz Garveri & Skotøjsfabrik, senere Ballin & Hertz.
47. Ove Munck (1873-1948), cand.polyt. Ingeniør ved B&W, senere ved DSB. Medlem af bestyrelsen af DI.
48. E. Pontoppidan (1848-1926), cand.polyt. Inspektør ved Holmegaard Glasværk. Sensor i teknisk kjemi ved PL.
49. Oscar Engholm (1871-1951), cand.polyt. Fra 1902 bestyrer av Østre Elektricitetsværk.
50. Fritz Johannsen, 1855-1934, cand.polyt. Jernbane-, vei- og havneingeniør. Direktør for KTAS 1903. Formann for DI 1916-20.
51. S.C. Hauberg (1848-1920), stud.polyt., maskinfabrikant. Direktør for Titan.
52. A.B. Reck (1850-1927), offiser, oppvarmningstekniker.
53. Harald Bing (1848-1924), studerte kjemi ved PL og keramikk i Limoges. Eier av Bing & Grøndahl. Formann for Designmuseum Danmark 1898-1908.

Referanser

Litteratur

• Axel Bolvig, "Industriens Mænd", i: Dansk industri, 11 (1988).
• Povl Eller, Industriens mænd – et maleri av P.S. Krøyer 1903-04, København: Knudtzons Bogtrykkeri 1984.
• Henry Nielsen & Birgitte Wistoft, Industriens mænd. Et Krøyer-maleris tilblivelse og industrihistoriske betydning, Århus: Klim 1996. ISBN 87-7724-553-9

Eksterne lenker

• Birgitte Wistoft og Henry Nielsen, "Industriens Mænd", Ingeniøren, 12. januar 1996
• Side om maleriet hos Gribskov Gymnasium

Ykkönen er det nest høyeste nivået i finsk herrefotball (etter Veikkausliiga). Yksi betyr en på finsk, slik at Ykkönen kan oversettes til 1. divisjon. Ligaen består av tolv klubber der vinneren rykker opp til Veikkausliiga, nummer to spiller opprykkskvalifisering og de to nederste rykker ned til Kakkonen.

Ligaen spilles fra 2020 i sluttspillsvariant der topp 6 og bunn 6 spiller internt seriespill etter endt grunnserie.

Resultater

Eksterne lenker

• Offisielle nettsider

Mestaruussarja (finske mesterskapsserien i fotball) i 1970 bestod av 12 lag, og Reipas Lahtis vant mesterskapet.

Sluttstilling

Eksterne lenker

• Finland – Liste over sluttabeller (RSSSF)

Nasjonale toppdivisjoner i UEFA 2018/19 er en liste over tabeller i de respektive nasjonale toppdivisjonene i alle UEFA-ligaer. Lagene er rangert etter UEFAs 2018/19-landkoeffisienter.

Spania

Primera División 2018–2019

England

Premier League 2018/19

Italia

Serie A 2018–2019

Tyskland

Bundesliga 2018–2019

Frankrike

Ligue 1 2018–2019

Russland

Russisk toppserie i fotball 2018/19

Portugal

Primeira Liga 2018–2019

Belgia

Belgisk toppdivisjon i fotball 2018–2019

Ukraina

Premyer-Liha 2018–2019

Tyrkia

Süper Lig 2018–2019

Nederland

Eredivisie 2018–2019

Østerrike

Østerriksk Bundesliga 2018–2019

Tsjekkia

Tsjekkisk 1. liga 2018–2019

Hellas

Superligaen (Hellas) 2018–2019

Kroatia

Prva HNL 2018–2019

Danmark

Superligaen (Danmark) 2018/19

Sveits

Sveitsisk Superliga 2018–2019

Kyrpos

Kypriotisk 1. divisjon 2018–2019

}}

}}

}}

Serbia

Superligaen (Serbia) 2018–2019

Skottland

Scottish Premiership 2018–2019

Belarus

Sverige

Norge

Kasakhstan

Polen

Ekstraklasa 2018–2019

Aserbajdsjan

Azərbaycan Premyer Liqası 2018–2019

Israel

Ligat ha'Al 2018–2019

Bulgaria

Părva liga 2018–2019

Romania

Liga I 2018–2019

Slovakia

Fortuna Liga 2018–2019

Slovenia

Prva Slovenska nogometna liga 2018–2019

Ungarn

Nemzeti Bajnokság I 2018–2019

Nord-Makedonia

Prva Liga 2018–2019

Moldova

Albania

Kategoria Superiore 2018–2019

Irland

Finland

Island

Bosnia-Hercegovina

Premijer liga 2018–2019

Litauen

Latvia

Luxembourg

Nationaldivisioun 2018–2019

Armenia

Hajastani Bardzragujn khumb 2018–2019

Malta

Maltesisk Premier League 2018–2019

Estland

Georgia

Wales

Welsh Premier League 2018–2019

Montenegro

Montenegrinsk 1. divisjon 2018–2019

Færøyene

Gibraltar

Gibraltar Premier Division 2018–2019

Nord-Irland

NIFL Premiership 2018–2019

Kosovo

Superligaen (Kosovo) 2018–2019

Andorra

Primera Divisió 2018–2019

San Marino

Campionato Sammarinese di Calcio 2018–2019

Runde 1

Runde 2

Play-off

7 plass

5 plass

Bronsefinale

Finale

Referanser