Liste over lyrikere som har skrevet på fransk:

A

• Guillaume Apollinaire
• Louis Aragon
• Agrippa d'Aubigné
• Jacques Audiberti

B

• Jean-Antoine de Baïf
• Théodore de Banville
• Henri Auguste Barbier
• Guillaume de Salluste Du Bartas
• Georges Bataille
• Alan Bathurst
• Charles Baudelaire
• Joachim du Bellay
• Remy Belleau
• Pierre-Jean de Béranger
• Béroul
• Aloysius Bertrand
• Nicolas Boileau-Despréaux
• Yves Bonnefoy
• Robert de Boron
• Louis Bouilhet
• André Breton
• Andrée Brunin

C

• Placide Cappeau
• Francis Carco
• Jean Cayrol
• Blaise Cendrars
• Jean Chapelain
• René Char
• Alain Chartier
• Charles-Julien Lioult de Chênedollé
• Paul Claudel
• Jean Cocteau
• Gabrielle de Coignard
• Louise Colet
• François Coppée
• Tristan Corbière
• Charles Cotin
• Octave Crémazie

D-F

• René Daumal
• Jean Daurat
• Jacques Delille
• Paul Déroulède
• Émile Deschamps
• Robert Desnos
• Philippe Desportes
• Souéloum Diagho
• David Diop
• Paul Dirmeikis
• Paul Éluard
• Léon-Paul Fargue
• Marie de France
• Martin le Franc

G

• Theophile Gautier
• Jean Genet
• Henri Ghéon
• Jean-Baptiste-Louis Gresset
• Maurice de Guérin
• Pernette Du Guillet
• Eugène Guillevic

H

• Adam de la Halle
• José-Maria de Heredia
• Antoine Héroet
• Victor Hugo

J

• Max Jacob
• Francis Jammes
• Étienne Jodelle
• Pierre Jean Jouve

K

• Gustave Kahn
• Kama Sywor Kamanda
• Seyhan Kurt
• Tristan Klingsor

L

• Louise Labé
• Pierre Labrie
• Jules Laforgue
• Alphonse de Lamartine
• Comte de Lautréamont
• Pierre-Antoine Lebrun
• Félix Leclerc

• Leconte de Lisle
• Guillaume de Lorris
• Pierre Louÿs
• Gherasim Luca

M

• Guillaume de Machaut
• François de Malherbe
• Stéphane Mallarmé
• Clément Marot
• Jean Marot
• Anne de Marquets
• Charles Maurras
• Catulle Mendès
• Jean de Meun
• Henri Michaux
• Jean Michel
• Jean Moréas
• Hégésippe Moreau
• Colin Muset
• Alfred de Musset

N

• Marguerite de Navarre
• Émile Nelligan
• Gérard de Nerval

O

• René de Obaldia
• Charles, duc d'Orléans

P

• Évariste de Parny
• Charles Péguy
• Benjamin Péret
• Louis Pergaud
• Saint-John Perse
• Christine de Pizan
• Francis Ponge
• Jacques Prévert
• Guiot de Provins
• Sully Prudhomme

Q

• Raymond Queneau

R

• Nicolas Rapin
• Henri de Régnier
• Pierre Reverdy
• Arthur Rimbaud
• Jules Romains
• Pierre de Ronsard
• Jaufré Rudel
• Rutebeuf

S

• Hector de Saint-Denys Garneau
• Mellin de Saint-Gelais
• Jean François de Saint-Lambert
• Benoît de Sainte-Maure
• André Salmon
• Albert Samain
• Paul Scarron
• Maurice Scève
• Léopold Senghor
• sexe
• Dominique Sorrente
• Philippe Soupault
• André Spire
• Jules Supervielle

T

• Taillefer
• Jean de La Taille
• Jean Tardieu
• Thomas of Britain
• Khal Torabully
• Julien Torma
• Paul-Jean Toulet
• Roland Michel Tremblay
• Chrétien de Troyes
• Pontus de Tyard
• Tristan Tzara

V

• Paul Valéry
• Jean-Pierre Vallotton
• Serge Venturini
• Emile Verhaeren
• Paul Verlaine
• Francis Viélé-Griffin
• Claude Vigée
• Alfred de Vigny
• François Villon
• Roger Vitrac
• Vincent Voiture
• Voltaire

Se også

• Fransk litteratur
• Frankofon litteratur
• Liste over fransk språklige forfattere
• Liste over franske romanforfattere
• Liste over franskmenn
• Liste over Canadiere

Jean de Lorraine (født 9. april 1498 i Bar-le-Duc i Frankrike, død 18. mai 1550 i Nogent-le-Roi) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var Lorraines første kardinal, kreert i 1518.

Liv og virke

Bakgrunn

Jean var den tredje sønn av René II av Lorraine (1451–1508) og hans annen hustru Philippa av Geldern (1465–1547), og han var bror til Claude, Anton II av Lorraine og Louis, biskop av Verdun (1508–1522).

Han ble utdannet av huslærere. Han var allerede i barnealder, mellom 1501 og 1505 koadjutor til sin onkel Henri de Lorraine-Vaudémont som var biskop av Metz; det gjaldt å holde bispedømmet på familiens hender. I 1505 etterfulgte ham offisielt i dette embede som syvåring - men det var da ikke snakk omnoen bispevilse, og ikke om noen egentlig ledelsesutøvelse - slike utnevnelser var i visse kretser mest interessante på grunn av de inntekter de medførte. Det var først i 1517 han ble biskop der.

Biskop, kardinal

Han ble kreert til kardinal i mai 1518 av pave Leo X, med Sant'Onofrio al Gianicolo som tittelkirke. Det var hans syvende konsistorium.

Han virket for det meste i Lorraine, der han med tiden ble temmelig rik, på grunn av inntektene som medfulgte de mange bispedømmer som han etterhvert kumulativt ble biskop for: Metz, Toul, Verdun, Thérouanne, Luçon, Valence, Lyon, Reims og Narbonne. «Du er enten Kristus eller kardinalen av Lorraine» skal en romersk tigger ha utbrudt etter at han mottok en stor almisse.

Denne opphopning av såpass mange bispeembeder var helt uvanlig; den skyldes den betydning han fikk ved det franske hoff. Det antas at Jean ble introdusert ved det franske hoff og møtte kong Frans første gang i forbindelse med hans brors Antoine ekteskap med Renée de Bourbon den 26. juni 1515. Han ble en innflytelsesrik statsmann under kongene Frans I og senere Henrik II. Han hadde kong Frans' fulle tillit og ble benyttet av ham til en rekke diplomatiske forhandlinger.

Han ble i 1536 sendt av kong Frans I til keiser Karl V som ambassadør for å megle mellom dem, og kunne ved hjemkomsten advare den franske konge om keiserens krigsplaner. Senere, i 1542, falt han i unåde hos kongen.

Referanser

Litteratur

• Bellenger, Yvonne, red. (1997). Le mécénat et l'influence des Guises:. Actes du colloque organisé par le Centre de recherche sur la littérature de la Renaissance de l'Université de Reims. Paris: Honoré Champion. ISBN 978-2-85203-689-5. 
• Carroll, Stuart (2011). Martyrs and Murderers: The Guise Family and the Making of Europe. Oxford: OUP Oxford. ISBN 978-0-19-161970-0. 
• Collignon, Albert (1910). Le mécénat du Cardinal Jean de Lorraine: 1498-1550. Annales de l'Est, 24e année, fasc. 2. (fransk). Paris: Berger-Levrault. 
• Freedman, Richard (1997). «Le Cardinal Jean de Lorraine: Un Prélat de la Renaissance mécène de la musique». Le mécénat et l'influence des Guises:. Actes du colloque organisé par le Centre de recherche sur la littérature de la Renaissance de l'Université de Reims. Paris: 161–173. 
• Michon, Cédric (2003). «Les richesses de la faveur à la Renaissance: Jean de Lorraine (1498–1550) et François Ier». Revue d'histoire moderne et contemporaine. 50 (3): 35–36, 39. JSTOR 20530983. 
• Petruccelli della Gattina, Ferdinando (1864). Histoire diplomatique des conclaves (fransk). Tome II. Paris: A. Lacroix, Verboeckhoven et cie. s. 23–64. 
• L. Schmitz-Kallenberg, red. (1923). Hierarchia catholica medii aevi (latin). Volume III (editio altera utg.). Münster: sumptibus et typis librariae Regensbergianae. 
• Barbiche, Bernard; de Dainville-Barbiche, Ségolène (1985). «Les légats à latere en France et leurs facultés aux XVIe et XVIIe siècles». Archivum Historiae Pontificiae. 23: 93–165. JSTOR 23564223. 
• Roudaut, François (1997). «Le cardinal de Lorraine, François de Guise et Joachim du Bellay». Le mécénat et l'influence des Guises:. Actes du colloque organisé par le Centre de recherche sur la littérature de la Renaissance de l'Université de Reims. Paris: 425–442. 
• Starkey, David. «Representation through intimacy: A study in the symbolism of monarchy and Court office in early modern England». 
• Guy, John Alexander, red. (1997). The Tudor Monarchy. London: Arnold. s. 42–78. ISBN 978-0-340-65219-0.  [reprint of a 1977 article]
• Gallia Christiana, in provincias ecclesiasticas distributa (latin). Tomus sextus (6): Narbonensis. Paris: ex Typographia Regia. 1739. 
• Gallia christiana: in provincias ecclesiasticas distributa : ... opera et studio Domni Dionysii Sammarthani. De provincia Remensi, ejusque suffraganeis Ambianensi, Silvanectensi et Boloniensi ecclesiis, ubi instrumenta omnium ad calcem colliguntur. T. 10 (latin). Tomus decimus (10). Paris: ex Typographia regia. 1751. 
• Gallia christiana, in provincias ecclesiasticas distributa (latin). Tomus undecimus (11): Rouen. Paris: excudebat Johannes- Baptista Coignard, regis & Academiae Gallicae Architypographus. 1759. 

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church