Roland LAPC-I er et lydkort for PC-er, som ble utgitt i 1988 av Roland Corporation. Det er praktisk sett en CM-32L og et MPU-401-grensesnitt på et ISA-kort. Kortet ble solgt i USA av Sierra On-Line for bruk med deres videospill, i tillegg til de vanlige musikkforretningene. Prisen på kortet var rundt $500.

Kortet kom ikke med noe programvare eller ekstrautstyr siden ingen programvare var nødvendig. CM-32L-delen oppførte seg som at den var koblet til MPU-401-delen. Hvis man ville koble til eksterne MIDI-kompatible enheter måtte man kjøpe en adapter kalt MCB-1. Denne adapteren kunne kobles til en spesiell utgang bak på kortet slik at man fikk vanlige inn- og utganger for MIDI.

Kortet ble ofte feilaktig kalt LAPC-1, men bilder av kortet viser at det står en I på det, ikke 1. I står antagelig for IBM PC, siden det eksisterer et likt kort for NEC datamaskiner kalt Roland LAPC-N. Hvis man ville koble LAPC-N til eksterne MIDI-kompatible enheter måtte man kjøpe en adapter kalt MCB-2.

Roland TB-303 er en synthesizer fra Roland Corporation med innebygd sequencer, og har spilt en stor rolle i moderne elektronisk musikk.

Historie

TB-303 (av transistor og bass) ble produsert fra 1982 til 1984, og ble markedsført som et bass-akkompagnement til gitar-øving, ment å brukes sammen med trommemaskinen TR-606 for en billig erstatning for en bassist og trommeslager. Maskinens dårlige etterligning av bassgitar gjorde at synthen for Rolands vedkommende var en flopp, og produksjonen stoppet etter bare 18 måneder.

På midten av 80-tallet begynte DJer og elektroniske musikere å bruke 303en for å lage basslinjer til den nyutviklede housemusikken. Duoen Phuture er en av flere som hevder å være de første til å bruke synthen i house-musikk. Bruk av TB-303 kan også finnes i tidlige electro-utgivelser, inkludert artister som Ice T og Newcleus.

TB-303 har senere blitt et av de viktigste elementene i acid house.

Bruk

Roland TB-303 er en monofonisk analog programmerbar synthesizer, med én oscillator, som kan veksles mellom sagtannbølge og firkantbølge.

TB-303en må programmeres i et mønster (pattern), og disse mønsterne kan lenkes sammen til en sang. Det finnes flere effektknapper, bl.a justering av portamento og decay (den tiden det tar fra en tone blir spilt til den opphører).

Etterligninger

Etterspørselen etter TB-303er tok av med dance-musikkens popularitet på 90-tallet. En rekke etterlikninger kom på markedet. Først ut var Novation med sitt Bass Station keyboard i 1993. Flere etterlikninger fulgte, som Future Retros 777, Syntecnos TeeBee, Doepfers MS-404 og MAMs Freebass FB-383.

Roland selv prøvde seg med en TB-303-kloning i 1996, men deres MC-303 Groovebox hadde lite å gjøre med TB-303en og denne ble aldri populær.

Svenske Propellerhead Softwares ReBirth fra 1996 ble et populært program for musikere som på en rimelig måte ønsket å benytte seg av TB-303, TR-808 og senere også TR-909s lyder. ReBirth er nå tilgjengelig for gratis nedlasting.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Roland TB-303 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• TB-303 på Vintage Synth Explorer Arkivert 3. september 2005 hos Wayback Machine.
• Propellerheads' ReBirth-side

MIDI (Musical Instrument Digital Interface) er en industristandard som definerer noter i et digitalt musikkformat, presist og konsist. Kommunikasjonsprotokollen lar datamaskiner, synthesizere, lydkort, trommemaskiner og andre elektroniske instrumenter kontrollere og utveksle informasjon.

De aller fleste elektroniske lydverktøy støtter i dag MIDI, og det utgjør et sentralt bindeledd i komponeringsprosessen for de fleste moderne musikere. MIDI kan også brukes til lysstyring.

Historie

De første synthesizere dukket opp på midten av 1900-tallet. På denne tiden var alle synthesizere analoge. Man styrte da tonene ved å variere spenningen inn på VCOer (Voltage Controlled Oscillator). Senere, mot slutten 1970-årene, kom de digitale synthesizerene fra Korg, Roland Corporation og Yamaha Corporation. Etter som antallet modeller steg, samtidig som prisene falt, ble det vanligere at musikere og lydstudioer eide flere ulike synthesizere. Disse var ofte store og tunge, og det oppsto derfor et behov for å kunne styre flere instrumenter fra samme klaviatur. Siden det ikke fantes noen standard for kommunikasjon mellom instrumentene, så utviklet hver leverandør sin egen protokoll for å la instrumentene kommunisere. Dette bekymret Dave Smith fra Sequential Circuits og Ikutaru Kakehashi fra Roland. De var redde for at inkompatibiliteten mellom de ulike produsentene ville begrense salget av synthesizere. De begynte derfor å snakke om et felles instrumentspråk i 1981. På NAMM-messen i januar 1982, samlet Dave Smith og Chet Wood de store synthesizer-produsentene, og begynte på en ny kommunikasjonsstandard de valgte å kalle MIDI (Musical Instrument Digital Interface). I 1983 kom de første instrumentene med MIDI-interface på synthesizerne Sequential Circuits Prophet-600 og Rolands JX3P. Disse fungerte sammen, og et nytt kapittel innen elektronisk musikkhistorie ble skrevet.

MIDI-standarden

Den første utgaven av MIDI-standarden var på kun åtte sider. Den beskrev de mest standard kommandoene, som note på, note av, volum osv. Den beskrev også hvordan hardwaren skulle se ut. Da den ble tatt i bruk av flere produsenter, ble MIDI-standarden raskt mer omfattende, og dekker nå de fleste styringsbehov fra musikk til scenelys.

Hardware

Hardwaren som er beskrevet i MIDI-standarden er kabler, kontakter og litt om hvordan signalet skal leses og sendes.

Kabel

Kablene som brukes til MIDI-kommunikasjon er en skjermet vridd kabel med to ledere. I hver ende har den en DIN-5D hannplugg. Lederne i kabelen skal kobles likt i begge ender til pinne 4 og 5 (til høyre og venstre for den midterste pinnen). Skjermen skal kobles til pinne 2 (den midterste pinnen). Spesifikasjonen sier at en MIDI-kabel skal være maks 15 meter.

Kontakter

Kontaktene som brukes er hovedsakelig av typen DIN-5D. På grunn av at MIDI tidlig ble brukt av programvare på datamaskiner, så inneholder også MIDI-spesifikasjonen en beskrivelse av hvordan man lager en overgang mellom standard DIN-kontakter og den tidligere mye brukte 15-pin spillporten.

Elektronikk

Siden MIDI blir brukt til å koble sammen musikkinstrumenter, er det krav til elektronikken som skal forhindre unødvendig støy som oppstår når man kobler sammen flere elektriske gjenstander som har egne strømforsyninger. MIDI-spesifikasjonen krever derfor at signaler leses ved å sende det igjennom en optokopler. Det er en slags elektrisk bryter som styres av lys. Den forhindrer at elektriske feil på det ene instrumentet skal påvirke det andre. Signalet ut skal være 5 volt, og digitalt signal 0 sendes ved å sette 5 volt på begge ledningene. Samtidig skal pinne to på MIDI-kabelen kun kobles på MIDI-utgangen, og ikke på MIDI-inngangen.

Signaloppbyggning

MIDI signalet har en hastighet på 31250 symboler per sekund. En byte sendes ved å sende en start-bit, så en byte, og deretter en stopp-bit. Dette betyr at det kan sendes 3125 bytes per sekund. Ett MIDI signal består igjen vanligvis av en til tre bytes. MIDI-spesifikasjonen sier at den første biten skal bestemme om byten som blir sendt er en kommando eller en beskrivelse av kommandoen.

Programvare som støtter MIDI-standarden

• Finale
• Sibelius
• Voyetra Digital Orchestrator Plus
• Cakewalk Sonar
• GVOXs Encore og MasterTracks Pro
• Noteworthy
• Cubase
• Musicator
• Pro tools
• Cakewalk Kinetic
• FL Studio
• Ableton Live
• Nuendo
• Logic Pro X

og mange flere.

MIDI på PC

På 90-tallet inneholdt nesten alle lydkort en synthesizer som støttet General MIDI (dvs. et instrumentregister med de vanligste instrumentene). Kvaliteten på disse var som regel svært dårlig, og skulle man ha god lydgjengivelse, måtte man enten investere i et mer kostbart lydkort eller kjøpe en datterbord til å sette på det eksisterende lydkortet. Idag leveres mange lydkort uten MIDI-støtte, men så dekkes også behovet til en viss grad av at Windows XP har en såkalt soft-synth integrert i standard programvarepakke. I stedet for at det da sendes MIDI-kommandoer til en MIDI-modul (som for eksempel Roland MT-32 eller Roland SC-55, benyttes en programvare til å generere PCM-lyd ut ifra de MIDI-kommandoer som sendes. Ulempen med en software synthesizer er at det alltid vil være en tidsforsinkelse ved prosessering, noe som vanskeliggjør live avspillinger. Kvaliteten på software synthesizere varierer også, og den som følger med Windows XP er kun av middels kvalitet.

Det er idag vanskelig å få kjøpt lydkort som følger utviklingen på synth-siden, og det er idag mest vanlig å bruke eksterne lydmoduler for profesjonelle MIDI-avspillinger.

Se også:

• Roland LAPC-I (også solgt som Roland LAPC-N)
• Roland SCC-1 (også solgt som Roland SCC-1A, Roland SCC-1B og Roland GPPC-N)
• Roland RAP-10
• Roland SCD-10, Roland SCD-15 og Roland SCP-55
• Roland MPU-401

Referanser

Eksterne lenker

• [en] Finale
• [en] Cakewalk Sonar
• [en] Cubase
• [en] Pro Tools
• [en] Ableton live!
• [en] FL Studio
• [de] Roland Museum på nettet
• [en] Datamaskin-MIDI forum på nettet
• Sound Midi. Arkivert 3. september 2010 hos Wayback Machine.